Tåkelandskap

Digital illustrasjon: Maria Stensvold Ånonsen

Er det tåke der du står eller går? Er det tilsig av hvite, små iskrystaller som fester seg til hverandre og gir inntrykk av å hindre sikten din? En sikt jeg ofte tror jeg må ha kanskje fordi jeg ikke vet hvordan lese, møte, akseptere eller være midt i et indre og ytre værfenomen? Hva om de hvite små kornene eller samlingen av tynne skyer har et budskap? Hva om det oppstår nye sammenhenger, stier og bål når vi løsriver oss fra tankene om klarvær som beste utgangspunkt for sikt og nyoppdagelser? Hva om vi lar oss ta med inn i tåka? Blir et lite hvitt korn eller en tynn, nærmest gjennomsiktig sky? Bæres av vinden, pusten, sammenhengen? Omfavner tåka og lar tåka favne oss? Hva kan skje da? Jeg vet ikke. Og jeg sier ikke at jeg er god på det. Men jeg ligger og kjenner inn i 2025 og alt jeg kjenner er tåke. Jeg vet ikke helt hva jeg vil eller ønsker. Og da er det slik akkurat nå. Da begynner veien her. I et tåkelandskap. Ønsker deg god ferd inn i her og nå.