Lytt

Digital illustrasjon: Maria Stensvold Ånonsen

Det spirer og gror om dagen. Ikke så mye akkurat her jeg bor. Her er det fortsatt et tykt lag med snø, men inni meg spirer det. Det spirer mange tanker om arbeidslivet siden jeg ikke har jobb akkurat nå. Tanker som handler om tekstene i stillingsannonser som ikke gir gjenklang i meg. Det får meg til å lure på veien videre. Er det tid for å starte for meg selv? Er det tid for å finne nye måter å bidra på? Er det tid for å tenke nytt om hva et bidrag er? Jeg vet ikke, men drodler mye med meg selv om akkurat dette. Jeg lurer også på hva som skal til for å kjenne oss klare for å ta et steg ut i det ukjente? Blir vi noen gang klare eller er det nødvendig og en del av prosessen å hoppe uten å ane hva vi driver med? Det er mange spørsmål i meg, men det spørsmålet jeg går mest med om dagen er dette: Hva hjelper oss å opprette forbindelse til oss selv slik at vi husker hvem vi er?

Jeg har vært mye i hodet de 41 årene jeg har levd. Det har kjentes trygt og det har også vært en måte å unngå å være med meg selv. Unngå å kjenne på alt jeg bærer med meg. Slik har det vært og jeg skal ikke dømme meg selv for det. Det er mer en undring som gjør at spørsmålet kommer. Jeg stiller ikke spørsmålet for å finne kjappe svar. Mer for å lytte på en annen måte enn før. Jeg har brukt de fleste årene av livet mitt på å lytte utover mot andre heller enn innover mot meg selv. Nå kjennes det på tide å snu rundt på akkurat det. Det er tid for å komme ned i kroppen, ned til hjertet. Det er først der jeg kommer i kontakt, kjenner hva som styrer handlingene mine og også hva som bor i meg. Hva som vil leves gjennom meg. Jeg tror det finnes flere stier nærmere hjertet og kroppen, nærmere det vi ønsker og vil. For meg er første steg å lytte.